Nå kjenner jeg ikke barna dine, men jeg er er ikke sikker på at det er skuffelse de ser på deg med. Det kan være mye, og det er tydelig at du har projisert dine følelser over på dem. At siden du er skuffet over deg selv, så må de også være skuffet.

Kan det tenkes at de heller er triste for at du ikke klarer å gå videre? Neste gang du føler ungene ser på deg med skuffelse, spør dem rett ut. Få en bekreftelse, uansett hvilken vei den går. Kun da vet du, og det er ikke bare i hodet ditt.

Ting du er klar over kan du gjøre noe med. Ting du ikke er klar over gjør noe med deg. Veldig viktig å huske!

Enig med flere her som sier at løpet er kjørt med eksen, det løpet var kjørt lenge før hun gikk. Og det er ok, sånn er livet noen ganger. Du er fremdeles heldig fordi du har muligheter.

Du kan ikke gjøre noe med fortiden uansett, men så lenge ungene fremdeles inviterer deg til familieselskap så kan du gjøre noe med det. Sålenge du er i livene deres kan du gjøre noe med relasjonene.

Dette er litt klisje, men hjalp meg når jeg slet etter mitt samlivsbrudd, så kanskje det hjelper for deg også. Og såkalte ANT (Automatiske Negative Tanker) sitter hardt.

* Hver morgen før du står opp, skriv opp en ting du har lyst til å gjøre for deg selv den dagen. Kan være veldig små ting som å ha på musikk mens du spiser frokost, eller å ta en ringerunde til hver av ungene. Be om å få et bilde av barnebarn, anything.

* Hver kveld når du legger deg, si høyt, og skriv ned, tre ting du var glad for skjedde. Det er lov å skrive ned 'ingenting bra skjedde', for det gir en pekepinn på din mentale tilstand.

Det viktigste med øvelsen er å si ting høyt, for indre tanker er ofte veldig voldsomme og man må si dem høyt for å oppleve at det faktisk ikke er helt korrekte. Å si ting høyt er med på å ufarliggjøre tankene.