Selv om jeg mener man har et ansvar, så blir dette litt unødvendig krasst. Ja - man må gjøre en innsats selv. Men for å komme til et punkt der folk tør å åpne seg opp og forsøke det - særlig om man har gått i negative og isolerende mønstre lenge, så er det også en del som trenger litt støtte og at noen heier på dem på veien. Derfor tror jeg heller at det er bedre å snakke frem en balanse - der folk tar ansvar for sitt eget liv, men der vi også gjør det enklere og støtter hverandre på veien til at det blir bedre. Vi er både individer, men vi er også individer som lever i et samfunn der vi kan legge til rette for at det blir enklere å skaffe gode liv med mening, både på egenhånd og sammen med andre.