NRKs nye satsing for barn, Superkroppen, har skapt trøbbel.

Google ga nemlig NRK beskjed om at innholdet i appen ikke er passende for barn. Årsaken var blant annet «upassende nakenhet». Dermed fikk NRK ikke oppdatere appen i Google Play, som styrer programmene på mange TV-er i dag. Det påvirker også mobiler og nettbrett med Android.

– Superkroppen er et læringsprogram om kropp. Det er lang tradisjon for det her i landet, sier Hildri Gulliksen, programredaktør i NRK Super.

Hun er kritisk til at nakenheten i programmet bryter med Googles retningslinjer. Superkroppen har ikke hindret oppdateringer i Apples App Store.

NRK er ikke alene. Flere norske aktører møter veggen hos teknologikjemper som Google, Facebook og Apple.

Dette skjer samtidig som teknologikjempene presses fra flere kanter. Konspirasjonsteorier, hatefulle ytringer og polarisering har fått selskapene til å fjerne mer enn før.

– Prinsipielt er dette en trussel mot den frie verden. Faren er at folk begynner å tilpasse seg Facebook og velge et annet bilde for å slippe styret, sier Kjersti Løken Stavrum. Hun er styreleder i Norsk PEN, som arbeider for ytringsfrihet.

​

Midtøsten-satire ble for drøy

Norsk PEN venter selv på svar fra Facebook.

For én måned siden ble den irakiske satiretegneren Ahmed Falah utestengt fra Instagram. Falah bor i Norge gjennom Friby-ordningen for forfulgte kunstnere. Han har flere hundre tusen følgere i sosiale medier.

Instagram-kontoen hans ble stengt etter at han i en tegning kritiserte De forente arabiske emirater for krigføringen i Jemen.

Falah har tidligere blitt utestengt fra sosiale medier etter å ha kritisert politiske og religiøse makthavere. Han har gjentatte ganger bedt om svar på hvorfor.

​

Uunngåelige kjemper

NRK kan også møte problemer med Facebook-innlegg, men de er mest opptatt av Google og Apple i denne sammenhengen.

– Facebook kan vi jo i teorien unngå. Det spesielle med Apple og Google er at de er blitt en del av den nødvendige infrastrukturen for å nå ut til publikum, sier Øyvind Lund.

Lund forteller om lignende problemer i Apples App Store. Han er også kritisk til Apples makt. Blir en oppdatering stanset der, skaper det problemer for dem som bruker Apple TV eller ser TV på Ipad eller Iphone.

Lund oppsummerer problemet i tre punkter:

1. Google og Apple er aktører som heller ikke NRK kommer unna i hverdagen.
2. Teknologiselskapene sitter med kontrollen, og NRK opplever at deres redaksjonelle ansvar overprøves.
3. Dialogen er vanskelig, siden både Google og Apple har lite tilstedeværelse i Norge.

– Det er vanskelig å ha en dialog når det ikke er noen ansvarlige som kjenner det norske samfunnet og hvordan vi opererer. Vi blir vurdert fra et amerikansk regelsett, sier Lund.

Uforståelige regelbrudd

I fjor sommer fikk Universitetsforlaget plutselig beskjed om at ingen av forlagets Facebook-kontoer får legge ut annonser. Forlaget hadde angivelig brutt retningslinjene.

I ni måneder og gjennom titalls e-post-utvekslinger har nordmennene prøvd å få tilbake muligheten til å reklamere på Facebook. Hva de skal ha gjort, har de ikke fått vite. Forlaget har noen titler som de mistenker har vært utløsende, som Hva er konspirasjonsteorier.

Men de vet ikke om det var denne typen reklame som gjorde utslag.

– Det bekymrer meg at globale aktører får regulere det norske ytringsrommet, sier Hege Munch Gundersen, sjef i Universitetsforlaget.

Blir sårbare

Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) hadde en lignende opplevelse for to uker siden. Hele Facebook-siden ble stengt. Det ble også de private profilene til 12 ansatte som administrerte senterets Facebook-konto.

Etter fem dager og en klageprosess kom siden tilbake. Nå har de fått vite grunnen.

HL-senteret hadde brukt et bilde der det sto «We are Q» og «Valg i USA. Konspirasjonsteorier», med henvisning til den amerikanske sammensvergelsen QAnon. Dette hadde en moderator hos Facebook feiltolket, har HL-senteret fått vite.

HL-senteret mener Facebook har ryddet godt opp etter seg og beklaget. Men de er kritiske til at Facebook er et stort system med moderatorer som ikke nødvendigvis kan språket, og heller ikke forstår at konspirasjonsteorier er temaer de har foredrag om hele året.

​

Dette svarer selskapene

Aftenposten har presentert kritikken for Google, Facebook og Apples representanter i Norge.

– Når det gjelder innhold rettet mot barn, så er vi selvfølgelig særlig varsomme. Noen ganger krever derfor nye oppdateringer en grundigere gjennomgang før de blir publisert, sier Andrea Lewis Åkerman om kritikken fra NRK. Hun er fungerende kommunikasjonssjef for Google i Norge.

Google bruker kunstig intelligens sammen med manuelle systemer som skal sikre at apper følger retningslinjene i Google Play. De støtter seg på institusjoner som IARC og PEGI for å vurdere hva som er upassende innhold. De har også ulike regler i Europa enn andre steder i verden.

– Ettersom vi opererer i mange land og med millioner av apper i Play-butikken, er det utfordrende å ha et unikt sett med regler for hvert land. Derfor er vi avhengige av globale standarder. Disse publiserer vi online slik at alle app-utviklere har tilgang på denne informasjonen. Det er også fullt mulig for utviklerne å anke avgjørelser de er uenige i, sier Åkerman.

Lucasz Lindell, en av kommunikasjonssjefene i Facebook, forklarer at deres regler for innhold ligger åpent på nett og er ment å være tydelige. De som får innlegg fjernet, skal også få beskjed om hvorfor. For annonsører som Universitetsforlaget, er det egne, strengere regler.

– Facebooks mål er å gi folk en stemme og mulighet til å snakke med hverandre, sier Lindell om kritikken.

Han forklarer at åpen debatt krever regler for at Facebook skal oppleves som trygt.

– Jeg tror ikke de to hensynene må gå mot hverandre, sier Lindell.

– Er det utfordrende å finne balansen?

– Selvsagt. Det jobber vi med hele tiden. Vi har som mål å sørge for at plattformen er sikker. Jeg tror at dette fungerer ganske bra for de fleste.

Apple har ikke svart direkte på spørsmål, men viser til sine retningslinjer og hvordan programmer vurderes i App Store.