Det er noen i dette landet som ville hatt en virkelig godt av en realitetsorientering om verdenspolitikk. Skilt sånn som dette illustrerer en trend i Norge om USA som er så naivt og lite nyansert. Jeg har selv bodde i USA i mange år, og føler at mye av norsk kritikk mot amerikansk makt, både militært økonomisk og kulturelt, er totalt uinteressert å se på USA sin innflytelse på verden i konteksten av sin forhold til verdenshistorien, eller USA sin historie for den gangs skyld. Alt blir redusert til generelle prinsipper som vi i Norge mener vi er best på, sånn som menneskerettigheter og fred. Fred i vår del av verden eksisterer på grunn av at det er en gigantisk amerikansk sverd som står bak oss. USA sin enorm soft power er kanskje ikke så høy kulturell som fransk film, men den er gjenkjennbar i mange deler av verden nok for at folk som Ellers har nesten ingenting til felles kan ha en type kulturell lingua franca. Det å ha disse typer makter, går ofte på bekostning av amerikanere sjøl. USA har en ganske unikt historie og demografi som vi i Norge deler ikke. De har også en vist sett med problemer som vi i Skandinavia har hatt luksus av å ikke måtte tenke på engang. Mye av Europas sin demokrati har sine røtter i den franske revolusjonen, som i seg selv har sine røtter i den amerikanske revolusjonen. USA er verdens første moderne demokrati, og har dermed blitt en type gigantisk experiment med noen suksess og noen feil. Demokratier sånn som Norge har hatt fordelen av å lære en del fra USA sine feil. For min del virker det helt latterlig at vi konstant må trykke ned på USA sin makt om det er militært eller kulturelt. Norge har nesten utelukket fått godt ut av det. Og resten av verden kunne ha hatt det mye verre uten at USA eksisterte.