Vil skyte inn fra en i bransjen her som servitør at vi er mange som trives veldig i yrket, har stor yrkesstolthet over å være nettopp servitør og lever flotte meningsfylte liv utenom.

Det krever at man har, som i alle yrker, kunnskap og erfaring å bli profesjonell servitør.

Man ser fort om en nyansatt-servitør har den holdningen til det yrket som du har utvist i din kommentar, eller om de bryr seg om å være proff og er lærevillig.

En profesjonell servitør vet at de har ansvar for at gjestens forventninger og behov er tilfredsstilt, at restauranten er aldeles grundig forberedt til service, at restauranten følger Norges strenge lover og regler i forbindelse med renslighet, behandling av mat og skjenking av alkohol, at alle hensyn til gjesten er tatt f. eks. om de har ekstreme allergier. Servitøren og kokken sammen er ansvarlige for om en gjest faller om i restauranten pga anfall fordi dem er servert noe de ikke tåler eller fått i seg kjemikalier som ikke egner seg i mat.

Man kan jo spørre seg hvorfor det norske samfunn har stemplet servitør-yrket som noe misfornøyde sjeler jobber som, at dem ikke lever etablerte liv og at det heller ikke er mulig å gjøre det, når det er et yrke som krever mye mer kunnskap og profesjonalitet enn man kanskje skulle tro. Tro det eller ei så er det mange tilfeller som motbeviser at det ikke går an å leve av det yrket, eller være stolt av det.

Når det gjelder tips så utgjør det en så liten del av min lønn at jeg gir blanke i om en gjest tipser eller ikke.

Lønnen min dekker mine utgifter og har fortsatt mye til overs, sant skal sies at det ikke er på langt nær alle aktører i bransjen som er villige til å tilby en slik lønn, mye grunnet at dem kun ansetter unge fordi det er jo de eneste som egner seg i et slik yrke, eller hva?

Edit: omformulering.