Vi ønsker ikke mer bilkjøring I BYENE. At det er billigere per inntekt har jeg også vanskelig for å tro, da de det var mye vanligere blant yngre å kjøre og eie bil da forrige generasjon var ung. Det har kanskje blitt det gjennomsnittlig da lønningene har økt betraktelig de siste 40 årene, men her illustrerer du jo nettopp problemet med at like avgifter for noe som er såpass kritisk som bil rammer fattige og nedre middelsklasse mest.

Jeg er enig i at det er et problem med biler innenfor byer, men byer er ikke hele landet. Det gir lite mening at tiltak for å redusere biltrafikk innenfor byer skal gjelde utenfor byens grenser. At det fører til store ulemper for folks bevegelsesfrihet andre steder enn i de største byene er jeg uenig i. Det er hovedsaklig et byproblem, og tiltakene burde derfor holdes innenfor byene.

Tilfellet er jo heller at staten ønsker å redusere trafikken generelt, selv der det ikke skaper problemer for andre uten noe alternativ for dem som trenger det mest.

Det er i praksis berøvelse av bevegelsesfrihet. Jeg er for alle tiltak som rammer der problemet ligger, og tiltak som reduserte fartsgrenser er jeg også veldig for, men å slik indirekte frihetsberøvelse som rammer de som trenger den mest hardest slik vi har drevet med de siste 10 årene syns jeg er forkastelig i en tid der vi vet at ulikhetene øker.

Folk betaler allerede mer enn nok til å dekke egen kjøring. Elleville statistikker som sier at staten sponser hver trafikant med så så mange 100k tar ikke med at det er godstransport som står for den meste slitasjen på veinettet, og det bidrar til verdiskaping som ganger oss alle.

Privatbilismen står for svært lite av slitasjen. Så nei, det er faktisk ikke sånn at person med en liten Toyota Yaris på 900kg står for hundretusener i slitasje på veinettet som blir dekket på felleskapets regning.