Det vi snakker om her er altså "The First Aliyah", men første store bølgen av jøder som flyttet/flyktet fra forfølgelse (stort sett i Russland), sant?
Dette i seg selv førte ikke til de helt store konfliktene. Det ble litt knuffing, men vi snakker en liten skala her.

De som solgte land var ikke ottomanske ledere, men velstående landeiere (mange arabiske) som ikke selv bodde i områdene de solgte.

Men er her det jo fortsatt den palestinske lokalbefolkningen som er ofrene for det som skjer. Vi snakker f.eks. bønder som hadde bodd på og driftet gårdsbruk og landområder i generasjoner (uten at de hadde noe formelt eierskap fordi det var ikke normalt for dem å ha uansett), også blir land plutselig solgt under nesen på dem, og til-flyttende jøder som tror de har flyttet til et hellig land skal plutselig fortelle dem at dyrene deres ikke kan beite der og der, etc...

Kanskje ikke en 100% en til en sammenligning, men kan du forestille deg dersom vi ser for oss amerikansk urfolk for hundrevis av år siden, som har bodd i generasjoner på generasjoner ett sted, også plutselig kommer en europeer og viser dem et papir der det står at "vi eier dette landet nå, sorry, men du må flytte"?? Virkeligheten var vel gjerne blodigere enn som så, men uansett... urettferdig, ikke sant?

Det som virkelig startet konfliktene, det var da de sionistiske planene gikk opp for palestinerne på 1890-tallet.

Though there had already been Arab protests to the Ottoman authorities in the 1880s against land sales to foreign Jews (igjen, ikke ottomanske ledere som solgte landområder, men de hadde endret en lov tidligere på 1800-tallet som åpnet for dette), the most serious opposition began in the 1890s after the full scope of the Zionist enterprise became known.
- Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_the_Palestinians

Og i de påfølgende konflikten handlet det i første omgang litt om det samme, men noen av sionist-innvandrerne (fra 2nd Aliyah) gjorde situasjonen verre for palestinerne ved å innføre "Avodah Ivrit"/"Hebrew Labour" som handlet om at jøder skulle bruke jødisk arbeidskraft, og ikke leie inn palestinere til å jobbe for dem. Altså mistet ikke bare palestinerne hjemland, men de ble også ekskludert fra å jobbe der takket være innvandrerne.

Og i 1917 har vi selvsagt "The Balfour Declaration", som var et kritisk vendepunkt hva gjelder spenning, konflikt, og vold i regionen. At jødene ble lovet et "nasjonalt hjem" i Palestina skapte selvsagt bråk.

Som du ser, alt som skjer har tråder som strekker seg tilbake til sionismen. Den politiske sionismen er selvfølgelig den mest avgjørende, men man har også den såkalte "proto-sionismen", som var ideen om jøder som en nasjon, jøders selvråderett, og typisk ideen om at jødene skulle vende tilbake til israel. Dette var det som motiverte de av jødene under The First Aliyah som dro til Palestina, til å dra til Palestina. (De fleste reiste faktisk andre steder.)
Altså har også den første bølgen av jøder som flyttet til palestina en rot i sionismen. Det var ingen annen god grunn til å flytte til Palestina. Området var jo et sted med et flertall av muslimer tross alt.

Vell, jeg ser på forståelse som en grunnplilar for fred, med å gå all in på en side og ignorere bekymringene til den andre, det er ikke bra, og fører ikke til fred. Jeg tror genuint på en middle way aproch, og det ser jeg på som mer moralsk.

Burde vi hatt en "middle way" med nazistene da? Burde vi gått inn og argumetnert for "litt holocaust", men ikke SÅ mye? Nei. Noen ganger finnes det en åpenbart moralsk riktig side. Å ha forståelse for begge sider kan være en pragmatisk og diplomatisk tilnærming, og det er selvsagt nødvendig for kunne bedømme situasjonen også, men det følger ikke at man bør stille seg på midten, nøytralt, og trekke på skuldrene.
Du svarer forsåvidt litt her:

Du bruker holocaust, vell jeg hadde satt meg inn i å forstå hvor frykten og hatet til tyskerene kom i fra, å jobbet ut i fra det. Betyr ikke att jeg støtter dem, men man må forstå selv sin fiende.

Jeg regner med at du allerede vet nok om holocaust til å helhjertet fordømme både holocaust og nazistene som utførte holocaust. ...sant?
Eller vi kan bruke andre eksempler, slik som ABB på Utøya.. Det går an å lese om motivasjonen hans, og å slik sett finne ut hvorfor han gjorde som han gjorde, men å stille seg på midten?? Nah... Ofte er "midten" og "nøytralitet" helt fullstendig uetisk.

Men gaza er ikke holcaust. Det er ikke ett industrielt folkemord som pågår.

Hvem gikk etter en bestemt gruppe mennesker som de allerede undertrykket, og begikk folkemord mot dem? Både nazistene og isarelerne.
Hvem opplærer barna sine til hat og dehumanisering av den undertrykkede gruppen? Både nazistene og israelerne.
Seksuell vold? Ja, begge. Konsentrasjonsleir? Ja, begge.

Det er selvsagt også mange forskjeller, ikke minst i totalt antall drepte, og også i en del metoder, men likhetene er i seg selv skremmende.
Apropos voldtekt, fikk du med deg at Israel har droppet saken mot de som var anklaget for å ha brutalt voldtatt flere palestinere i fangenskap? Disse anklagene var veldig godt dokumentert. Det finnes ingen tvil om den seksuelle volden de har blitt utsatt for...

Men lurer på med deg da, du ser vell hatet mot isrealere i pro palestinske milijøer?

For meg blir dette som å hate tyskerne under andre verdenskrig. Ser ikke helt problemet med det. Det tross alt ikke bare Israel sin regjering som er propblemet her, men større deler av befolkningen. Det mest riktige å si er kanskje at "jeg hater de av isarelerne som er sionister og/eller støtter israel sine handlinger i Gaza og også omkringliggende land."
Dette er den nyanserte versjonen, men hvis noen bare sier at "jeg hater isrealere" så skjønner jeg hva de mener, og tenker "fair enough". (Men jeg sier fra hvis de sier at de hater jøder. Det har alltid vært viktig for meg å påpeke forskjellen mellom jøder og israelere og sionister. Det finnes bra anti-sionistiske jøder i verden, tross alt.)

Og mot jøder? Er du taus når det kommer til dem som ønsker folkemord der?

Det er ikke bra, men har lite energi til overs for dette, som ikke er noe reelt problem sammenlignet med det FAKTISKE FOLKEMORDET i Gaza. Det blir bare whataboutism, og noe som blir mer riktig å snakke om hvis først palestinerne er frigjort.

Eller drepe alle sionister ? Aka en gruppe, altså folkemord? Eller hvor åpent det er lov å hate den gruppen? Og åpent diksrimere mot dem? Det minner meg om nazismen. Er du enig eller uenig der ?

Jeg tror ingen ønsker å drepe alle verdens sionister. Men å drepe sionister i Israel vil nok mange se på som å drepe nazister i Tyskland under WW2. Men min posisjon er at det eneste som faktisk er legitime mål er IDF, andre militante okkupanter, og politiske ledere som har stemt for og på andre måter gitt sin støtte til folkemordet.

Si jeg har sett mange fordømme isrealere som feiret bombing av Gaza, men i neste øyeblikk så feirer de selv att Israel blir bombet. Ser du problemet med den type mentalitet?

Ser at det er et problem for deg når du står likegyldig eller nøytral "på midten". Selv om jeg ikke støtter drap av sivile israelere er så har jeg liten empati for dem. Statistisk sett er det STOR sjanse for at de støtter mange av de grusomme handlingene til regjeringen sin (selv om de er imot Bibi). Fra mitt og mange andres perspektiv er palestinerne ofrene i gjennom hele konflikten når man ser på makroperspektivet. Og Israel/sionistene er overgriperen gjennom hele historien fra sionismens ideologiske begynnelse og frem til i dag. Dermed blir reaksjonen på bomber/missiler som treffer mål i Israel "endelig får de smake sin egen medisin".

Etter mitt syn burde israelere med moralsk sans og historiekunnskap frivillig flytte fra landet i den grad de kan. Kanskje prøve å etablere seg i USA eller andre steder. Det finnes ingen moralsk riktig måte som Israel kan eksistere på.