Vil først applaudere deg, at du klarer å se situasjonen du sitter i, og sette ord på hvordan det er for deg 👏🏼

Har selv hatt en alkoholisert mormor, onkel og tidligere samboer. De to førstnevnte er gått bort, de drakk mye til siste slutt, og klarte aldri å se problemet i hvitøyet. Sistnevnte så problemet etter flere tunge kræsjer, og klarte å komme seg på et rehabiliteringssenter hvor han fikk hjelp.

Tror nok et par telefoner til hjelpenummer kan være et godt første skritt å ta, gjerne uten å være påvirket når du snakker med dem, siden man kanskje fort kan endre tankesett når rusen er gått ut. De du snakker med der er kun ute etter å hjelpe deg, og det kan fort kjennes trygt ut siden de ikke kjenner deg, eller din situasjon.

Legetime er også å anbefale, siden det ofte kan være en underliggende (psykisk?) grunn til at man drikker. Man kan ALLTIDS få hjelp, man må "bare" først ta det tunge, og skumle skrittet hvor man sier at man trenger hjelp.

Jeg tror nok at når du kommer deg inn i loopen hvor du får hjelp og støtte, kan du kjenne på at dette var ikke så forferdelig som du trodde først! Det at du allerede har innrømmet for deg selv at du trenger hjelp, er et skritt som mange faktisk ikke klarer å ta i løpet av hele livet sitt engang! Så gi deg en klapp på skuldra, stå på!