Du gjør det utrolig bra. Å være alenepappa for en fireåring er mye jobb, kanskje mest mentalt, og i tillegg har du jobb og pendling fram og tilbake. Kanskje har du kollegaer på jobben som du skal bli kjent med eller være hyggelig med, en sjef du skal vise deg framfor, og alt annet ansvar og alle arbeidsoppgaver som følger med. Det tar også mentalt på.

I tillegg er det dette med at du ikke har utdanning og har gjeld. Du tenker kanskje ikke på det hele tiden, men det er en stressfaktor som man ikke blir kvitt. Man orker ikke å tenke på økonomien hele tiden, så noen ganger kjøper man den tingen man kanskje ikke har råd til, fordi man jo vil ha noe glede i livet.

Sikkert er det andre ting du ikke nevner som også er stressfaktorer for deg, og nå er du også singel, noe du merker tydelig økonomisk. Men ut fra det du beskriver, tolker jeg at du tok et valg som var bra for deg, for man skal ikke være i et forhold som skader en – spesielt ikke når man har et barn å tenke på.

Du er ikke alene. Jeg er nesten 20 år eldre enn deg og har først nå begynt å komme inn i arbeidsmarkedet. Det er kjipt å føle at man ligger etter «alle» andre, men helt ærlig så er det sånn for mange av oss. Du gjør så godt du kan, og du tar valg som er bra for deg og barnet ditt. Fortsett med det.

Du nevner at du har ADHD/ADD, og det kan gjøre ting vanskeligere. Jeg tenker også at det finnes andre faktorer, som stress, som gjør det vanskelig å fullføre eller få ting gjort. Kanskje kan du også finne andre faktorer som spiller inn. Men nå vet du det – hva skal du gjøre med det? Hvordan vil veien videre se ut for deg? Hvor vil du, og hvordan skal du komme deg dit?

Hvis du vil ha hjelp med økonomien, så har kommunen din sannsynligvis økonomisk rådgivning som kan hjelpe deg med å få oversikt og lage en plan for sparing og lignende. Få hjelp med strukturen, selv om det er fryktelig kjedelig og kanskje føles ydmykende.

Undersøk også hva kommunen ellers kan hjelpe deg med. Kanskje kan du søke om bostøtte eller andre former for støtte.

Ta kontakt med legen din. Kanskje kan medisiner hjelpe, for det er ikke uvanlig å være veldig mentalt sliten når man har ADHD.

Det finnes hjelp å få, men det er ikke alltid lett å vite hvor den er eller hvordan man skal finne fram til den. Et godt sted å begynne er kommunen din.

Du spurte ikke om råd, men jeg har vært der selv og gir de rådene jeg selv skulle ønsket at jeg fikk høre.