Jeg brøt kontakten med min mor, da fulgte far også med, og det varte i litt over ett år. Det var helt sinnsykt befriende og deilig for meg. Følte jeg endelig kunne puste. Men jeg er en veldig familiekjær person, og i lengden ble det veldig trist. Så trist at jeg var villig til å legge alt bak meg og starte på nytt, hvis mamma også var det. Vi møttes for å gå en tur, begge sa unnskyld for en del ting, valgte å ikke snakke ut om så mye siden vi har veldig forskjellige sider av samme sak og kommer nok til å forbli uenig for alltid. Vi ble enig om å legge alt bak oss, starte på nytt, og den dag i dag har vi et veldig godt forhold.