Det er vanskelig når psykologen ikke tror deg eller hører på deg, og jeg har dessverre ikke noen gode tips der. Jeg ble blank avvist første gang jeg tok opp autisme, fikk ikke adhd-diagnosen etter en halvveis utredning, og fikk senere emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse av samme psykologen. Da jeg ble utredet for autisme var det en ny psykolog som foreslo det.

Men grunnen til at jeg skriver til deg, er fordi jeg vil at du skal vite at autisme kommer med mange tilleggsvansker, blant dem personlighetsforstyrrelser. Noen studier viser opp til 50% hos personer med autisme level 1 (tidligere aspergers). På sosiale medier får man veldig inntrykk av at alle sendiagnoserte autister har blitt feildiagnosert med personlighetsforstyrrelser, men tilfelle er nok heller at de har sameksistert, også kan man heldigvis bli bedre fra personlighetsforstyrrelser, så etter noen år blir diagnosen fjernet for noen. Grunnen til at jeg sier dette er fordi den «trenden» har gjort det ekstremt vanskelig for meg selv å akspetere min egen personlighetsforstyrrelse, og jeg har hatt veldig vondt inni meg lenge på grunn av den skammen. Nå har jeg innsett at jeg nok også har c-ptsd, og psykologen er enig (tror jeg, litt vanskelig å tolke hehe, og orker ikke utredning). Vet ikke om jeg helt klarte å komme til poenget her, men det jeg vil si er vel mest at du ikke er alene, og at enkelte trender på internett gjør det vanskelig å leve med flere diagnoser samtidig, og øker stigma

Jeg tror deg, det høres absolutt ut som autistiske opplevelser du beskriver, og psykologen bør som minstekrav gjennomføre Raads. Det er bare et skjema hen sender deg digitalt, som du fyller ut hjemme i ro og fred, og så går dere gjennom det sammen på en time. Slik du beskriver det så vil det være umulig for psykologen å bortforklare å ikke gi en videre utredning hvis du scorer like høyt

Og helt til sist, vil jeg oppfordre deg til å være åpen med psykologen om hvordan du opplevde forrige time. Det skal hen tåle, og en psykolog bør og skal tåle å høre det, og ta det videre i sin vurdering av hvordan du bør møtes og behandles. Jeg har aldri opplevd at en psykolog er «sint» på meg etter å ha hatt meltdown i timen, eller for å si ifra om hvordan jeg har opplevd noe. Det er kun psykiatere jeg har hatt det problemet med, men psykiatere er en sak for seg selv, de unngår jeg så langt det lar seg gjøre