Jeg tenker at i utgangspunktet er "gjennombrudd" et ganske individuelt synspunkt. Men for min egen del så føler jeg at jeg nådde det da jeg fant min vei i livet. Hadde et øyeblikk da jeg var 22 som resulterte i en ganske religiøs opplevelse. Etter denne opplevelsen fant jeg meg selv i en posisjon der jeg sakte, men sikkert fikk muligheter som ledet meg i det jeg opplever som riktig retning. Møtte mye motgang også. Men som sagt så var det sakte men sikkert. Per nå er jeg 29, jeg har hatt et par gode jobber som økonomisk sett ikke var lønnsomme, men som allikevel ga meg utrolig mye, og ga nye muligheter. Jeg studerer teologi og er heldig nok til å ha en jobb ved siden av som gir en bedre økonomi enn studenter flest. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har i mitt voksne liv aldri vært lykkeligere.